Botanikk.no: Arekilen naturreservat, Hvaler

Kort omtale
Verneform naturreservat
Vernetema våtmark
Vernedato 05.11.1976
Verneformål Et variert sumpkompleks med særpreget flora.

Ved de næringsrike tjernene Arekilen på Hvaler og Nesøytjern i Asker, begge i dag naturreservater, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. Begge steder hadde før orkideene knottblomst og myrflangre. Dessuten vokste vasstelg og flatsivaks ved Nesøytjern; Arekilen hadde også orkideene fettblad og blodmarihånd.

Flere kvartærgeologisk sett "unge" poller eller småvann under avsnøring - eller som allerede er skilt fra sjøen som følge av landhevning, finnes: Arekilen og Skipstad-Vikerkilen (Hvaler), Kolabekkilen (Tjøme) og Burøytjenna på Skåtøy (Kragerø), alle vernet eller foreslått vernet.

Arekilen, Hvaler, er naturreservat, et næringsrikt tjern, rikt på kransalger

Marine avsetninger, som finnes i lavereliggende
områder og i trange klover, gir mange
steder fruktbar dyrkingsjord, særlig på Kirkøy,
men også på Vesterøy, Asmaløy, Spjærøy og
Søndre Sandøy. Der de marine avsetningene er
rike på skjellsand, gir de grobunn for spennende
flora. Skjellsandavsetninger finnes stort
sett opp til en høyde av 15 til 20 m.o.h. (Engan
1993). Arekilen ligger i et område med mye
skjellsand som sammen med sumpområdene
har gitt opphav til en av Norges mest spesielle
floraer.

Pollene er et annet interessant fenomen. Dette
er grunne bukter eller kiler som er i ferd med å
avsnøres fra havet slik at vannutvekslingen
begrenses. I disse utvikles svært spesielle
brakkvannsmiljøer, bl.a. med forekomst av
sjeldne plantearter (kransalger). De har også
ofte et rikt fugleliv. Pollene er, som avstengte
økosystemer, sensitive og sårbare for påvirkninger.
Dette gjelder særlig tilførsel av
næringsstoffer og organisk belastning som kan
endre produksjons – og oksygenforholdene i
pollene. Interessante større poller på ytre Hvaler
er Skipstadkilen,Vikerkilen og Spjærkilen.
Også Arekilen, som allerede er naturreservat,
må nevnes i denne sammenheng. Arekilen er
nå nesten helt avsnørt fra havet. Det er bare ved
ekstrem flo at saltvann presses helt opp til dette
tjernet, som en gang var en åpen marin kile.

Skipstad-Vikerkilen viser landhevning og
avsnøring av kiler tydelig, med dannelse av
kystnære tjern. Området beskriver således ”forstadiet”
til Arekilen ca 1 m over havnivå på
naboøya Kirkøy.

Fettblad

Fettblad, en orkide, forsvant fra Norge dels pga innsamling og er ikke sett etter 1936 (Kolabekkilen 1936 /
Vikerholmen 1933 på Tjøme, Arekilen Hvaler 1928, Nesøytjern Asker 1898; iflg. Båtvik 1992).
Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934

Fettblad, en utryddet
orkide i Norge, som var kjent
fra Hvaler (Arekilen), Asker
(Nesøytjern), Tjøme
(Kolabekkilen) og Larvik
(Vikerøya). Fra Arekilen ble det
innsamlet hele 85 eksemplarer
med rot i årene 1885-1928.
Grøfting, drenering, opphør av
beite, gjengroing og
innsamlinger er årsaker til at
arten forsvant. Siste funn var i
Kolabekkilen på Tjøme i 1936.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf

1830-årene

På 1830-tallet finnes få innsamlinger fra fylket.
Stifteren av Selskabet Havedyrkningens Venner,
senere Det Norske Hageselskap, Frederik Christian
Schübeler (1815-1892), fant flere sjeldne
arter i fylket. Han var født i Fredrikstad der faren
var kjøpmann. Han utdannet seg til og lege og
var blant annet Henrik Wergelands privatlege i
mange år. Han ofret seg snart for botanikken hvor
han ble utnevnt til professor i botanikk i 1866
(Nordhagen 1958). En av hans store oppdagelser
i Østfold var stivt havfruegras Najas marina
som han oppdaget som tjuetreåring i Arekilen på
Kirkøy i 1838. Samme år oppdaget han også
smalsøte Gentianella uliginosa fra Fredrikstad
uten nærmere stedsangivelse. Smalsøte er den
eneste karplanten i Østfold, ved siden av trådbregne
Pilularia globulifera, som er internasjonalt
rødlistet som ”sjelden” (rare) (DN 1992).
Senere oppdaget han hjortetrøst Eupatorium
cannabinum i Guttormsvauven på Vesterøy i 1840
som den første i fylket. Både stivt havfruegras og
hjortetrøst finnes fortsatt på de samme lokaliteter

1850-årene

På 1850-tallet finnes det svært lite samlet fra
Østfold. Overgartner ved Botanisk Museum i
Oslo, Niels Green Moe (1812-1892), har samlet
noe fra denne perioden fra fylket, men lite er datert.
For eksempel skal han ha samlet åkergrisøre
Hypochoeris glabra fra Halden trolig i 1850-
årene (Lye 1990). I tillegg samlet han stivt havfrugras
Najas marina i Arekilen i 1856, men
denne er samlet herfra tidligere

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2003/1_fredning.pdf
Skjøtsel
lsvarende prosjekter i så stor skala. Det første
prosjektet av litt størrelse her til lands ble
gjennomført i Arekilen på Hvaler i 1992-1994.
Her ble tjernet utvidet med flere dekar, samtidig
som dybden ble økt noe (det er viktig at sjøene
ikke gjøres for dype, fordi de da blir mindre
attraktive for fuglelivet).

Stivt havfruegras vokser i Arekilen.
Se lenke